søndag 14. august 2011

Mannen som steller heime - del 2!

Eg er gift med ein handy-mann! Det er ganske deilig! Han likar å holde på med noko støtt. Enten svingar han mureskeia, eller sager ved,eller snekkrar,  eller steller i hagen. Innimellom koblar han røyrer og ledningar, eller maler og tapetserer. Og om noko er sundt, fikser han jammen det og. Ein og annan gong trår han til på kjøkenet. Ein av dei tinga han liker å lage er syltetøy. Nokre av dei som høyrer til i dette huset likar å ha mange sortar syltetøy. Eldstejenta påstår me har 10 ulike sortar i kjøleskapet til einkvar tid. Kanskje litt overdrivelse, men ofta er det mange. Og for å ha eit variert utvalg har gubben tatt sleiva i eiga hand (det gjekk for tregt før, når eg hadde ansvaret...) Denne gong sette gubben igang med plommesyltetøy. Han kom heim frå hytta med fleire bøtter fulle med blåplommer. Nydelege å ete, og gode som sylt! Så idag har deler av dagen gått med til rensing og koking av kjempegodt syltetøy!

"Dette ska bli godt!"

Helle på glass

Ferdig! Dei må stå på hovudet til dei er kalde, men kvifor?
                         Jammen er eg glad det er eg som får bu med denne handy-mannen!

2 kommentarer:

  1. Ser herlig ut! Men det er faktisk bare sylteglass av typen norgesglass, slike med glasslokk og gummiring, som trenger å stå på hodet. Glass med "poppe-lokk" som jeg kaller dem, kan fint stå riktig vei. Når syltetøyet kjølner vil det "krympe" og lokket vil dras ned med et lite popp og vise at det er vakuum. Men det er ingenting i veien for at du lar dem stå opp ned som dere gjør. Hovedårsaken til at man setter glassene opp ned, er fordi lokkene og strikkene ofte kunne være vanskelige å få helt frie for bakterier. Så man satt dem opp ned slike at det varme innholdet bidro til å drepe de siste bakteriene. :-)

    SvarSlett
  2. Tusen takk for god informasjon! Frå nå av kan glassa få stå rette veg!

    SvarSlett